Spåkone

Du kan sikkert se det tydelig for deg: Like før mørkets frembrudd beveger du deg frem mellom boder, karuseller og lykkehjul på det omreisende tivoliet. Det er musikk, mekanisk støy og blinkende lys overalt, men mange av de besøkende har reist hjem (bortsett fra noen som har drukket for mye og ikke har funnet veien til utgangen), og tivolimannskapet har såvidt begynt å pakke sammen tingene sine. Duften av sukkerspinn og grillpølser eller bakt potet henger i lufta, sammen med en følelse av dugg eller et lett kveldsregn som er på vei inn fra øst. Du har hatt en begivenhetsrik dag, men det er én ting til som du gjerne vil prøve før du skal hjem og legge deg: en spåkone.

Skrittene dine leder deg til den borteste enden av tivoliplassen, der du vet at det står et lite telt som er omgitt av spenning og mystikk. Selve teltet skiller seg ikke veldig ut, annet enn på grunn av stemningen og fraværet av blinkende neonlys. I stedet for blinkende bokstaver henger det en enslig, naken lyspære over inngangen, og den lyser akkurat sterkt nok til at du kan skjelne ordene "Spåkone" og "Jeg leser din skjebne" på et skilt med underlige symboler. Spåkone, spåkvinne, kjært barn har mange navn.

Et øyeblikk blir du stående og nøle utenfor teltet, selv om du godt kan se at spåkonen ikke har en annen kunde inne hos seg. Du må bare samle deg litt først. Så trekker du pusten dypt, løfter forhenget til side og stiger inn.

Kvinnen som reiser seg fra en stol og kommer frem for å håndhilse på deg har et behagelig utseende. Hun er middelaldrende, men holder seg svært godt; det lange svarte håret som bølger nedover ryggen hendes under et rødt tørkle med gulltråder i har bare noen få stenk av grått. Kroppen hennes er smidig og kledd i et langt skjørt og en bluse i mange farger. Når hun beveger seg klirrer det i alle de mange armringene hennes, halsen hennes prydes av et langt halskjede av turkiser, og hun har store gullringer i ørene. Hun leder deg bort til et lite bord som er drapert i et sort klede, og begynner å legge ut tarotkortene sine...

Den korte beskrivelsen over stemmer nok greit overens med det bildet de fleste har dannet seg av en klassisk spåkone, slik vi har lest om dem og sett dem i diverse gamle filmer. Men virkeligheten er langt ifra ideeen om en spåkone som er sigøyner eller behengt med gullsmykker.

Vi finner dem i mange forskjellige skikkelser og på mage forskjellige steder. Når det tradisjonelt sett har vært et poeng å innhylle spådomsvirksomheten i et slør av mystikk, kan vi nå oppleve en langt større grad av åpenhet om det som skjer. En spådom kan noen ganger være enklere å ta innover seg hvis den blir fremført i lyse, trygge omgivelser av en person som ser ut som alle andre.

Samtidig vil det nok være mange som synes at det bør være noe utenom det vanlige når man blir spådd, og det finnes da heldigvis også en spåkone for enhver smak.

De menneskene som er i besittelse av evnen til å spå er sjelden helt A4. Det er også mulig å bli spådd over telefonen hvis man ønsker tryggheten i sitt eget hjem i kombinasjon med en viss anonymitet. For noen kan telefonspådommen virke desto mere troverdig, siden den som spår ikke får muligheten til å trekke slutninger basert på påkledning, utseende og lignende. Over telefonen blir forbindelsen skapt gjennom stemmen - og ved de ganske spesielle kreftene som gjør at spåkonen selv føler hva det er som skal formidles.